Da entreprenørselskapet gikk konkurs, forsvant arbeidsgiveren som betalingsdyktig motpart. Nav avslo kravet gjennom lønnsgarantiordningen. Prosjektlederen rettet da kravet på 460.000 kroner mot mannen selv – han som hadde vært styreleder, daglig leder og hovedeier i ett og samme selskap.

En setning i en aksjonæravtale ble endret i 2020. Tre år senere trådte én eier ut – og de gjenværende måtte betale nesten 50 prosent mer pr. aksje enn ved forrige uttreden. Nå har tjue sparebanker og forsikringsselskaper saksøkt advokatfirmaet som skrev avtalen, og partneren personlig.

Lagmannsretten skjerpet straffene for far og sønn som skjulte et malerfirma bak to døtre som stråpersoner. Dette bør du vite om risikoen ved skjult eierskap.

Høyesterett fastsetter for første gang straffenivået for grovt lønnstyveri – og sender et klart signal til arbeidsgivere i bransjer med sårbar arbeidskraft.

En uformell e-post om selskapets økonomi ga daglig leder personlig erstatningsansvar. Se hvor langt lojalitetsplikten overfor kreditorer strekker seg.

Et styre brukte investorpenger før kapitalforhøyelsen var registrert. Nå må de betale nesten 4 millioner kroner av egen lomme.

Ingen sjekket nettbanken på fem år — nå er både daglig leder og styreleder dømt til å svare for et millionunderslag de aldri oppdaget.