Han brukte skattetrekket for å redde bedriften – og må betale selv

Under pandemien valgte en styreleder og daglig leder å betale lønn og husleie fremfor å sette av de ansattes skattetrekk. Selskapet gikk konkurs. Nå er han dømt til bot og til å betale 208 659 kroner i erstatning til Skatteetaten av egen lomme. Saken viser hvorfor skattetrekket aldri er driftskapital.

Hva skjedde

I perioden 1. september til 30. november 2020 betalte et aksjeselskap ut lønn til de ansatte som vanlig. Forskuddstrekket på til sammen 228 636 kroner ble trukket i lønnsslippene, men ingenting av det ble satt av eller betalt inn til Skatteetaten.

Mannen som var både styreleder og daglig leder, forklarte i avhør at selskapet hadde økonomiske problemer på grunn av pandemien. Han hadde prioritert å betale lønn, husleie og andre løpende utgifter i stedet for å sette av trekket. Selskapet gikk senere konkurs, og Skatteetaten fikk ikke full dekning.

Politiet ga ham et forelegg i august 2023. Han vedtok det ikke, og saken gikk til Romerike og Glåmdal tingrett. Han møtte ikke til hovedforhandlingen 21. august 2026.

Hva sa retten

Tingretten fant det bevist at han handlet forsettlig. Han visste at lønn ble utbetalt, og at det ikke ble satt av penger til trekket. Pengene ble bevisst brukt til andre formål for å holde driften i gang.

Han anførte at kreditorene samlet sett kom bedre ut av at bedriften ble holdt i live. Retten var enig i at motivet trolig var å begrense tapet for ansatte og kreditorer, men det hjalp ikke: «At andre kreditorer eventuelt oppnår bedre dekning, kan etter rettens syn ikke etablere noen ulovfestet straffrihetsgrunn.»

Han ble dømt etter skattebetalingsloven § 18-1 første ledd til en bot på 27 000 kroner, subsidiært 26 dagers fengsel. Boten ble satt etter Riksadvokatens retningslinjer.

I tillegg ble han dømt til å betale 208 659 kroner i erstatning til Skatteetaten, med forsinkelsesrenter. Retten bygget erstatningsansvaret på aksjeloven § 17-1: Den samme handlingen som var straffbar, var også et erstatningsgrunnlag. Erstatningen er lavere enn det samlede trekket fordi trekket i hans egen lønn holdes utenfor; det krever Skatteetaten inn fra ham som skattyter.

Hvorfor dette betyr noe for deg som leder

Dette er en klassisk felle i bedrifter med likviditetsproblemer. Skattetrekket står på konto, regningene hoper seg opp, og det er fristende å «låne» trekket noen uker. Dommen viser at det ikke finnes noen nødrett for å redde bedriften med statens penger. Retten skriver at ordningen bygger på at arbeidsgiveren holder de ansattes trekk atskilt fra selskapets øvrige midler.

Legg merke til at ansvaret ble personlig. Retten viste til at han som styreleder og daglig leder var den som pliktet å sørge for at trekket ble betalt, jf. aksjeloven §§ 6-13 og 6-14. Når selskapet går konkurs, kan Skatteetaten altså gå rett på deg.

Viktig regelendring: Fra 1. januar 2026 er skattetrekkskontoen avviklet. Bestemmelsen om separering på egen konto, skattebetalingsloven § 5-12, er opphevet. Nå skal forskuddstrekket betales direkte til Skatteetaten senest første virkedag etter lønnsutbetalingen, jf. § 10-10 første ledd. Straffebestemmelsen i § 18-1 gjelder fortsatt og viser nå til nettopp denne betalingsplikten. Saken fra 2020 ble avgjort etter de gamle reglene, men poenget står seg: Trekket er ikke ditt.

Praktiske lærdommer

Betal trekket samme dag som lønnen. Med de nye reglene er fristen første virkedag etter utbetaling. Legg det inn som en fast del av lønnskjøringen, ikke som en egen betaling som kan utsettes.

Kan du ikke betale trekket, kan du ikke betale lønnen. Hvis kassen ikke rekker til både netto lønn og trekk, er det et signal om at selskapet kan være insolvent. Da er det tid for å vurdere rekonstruksjon eller oppbud, ikke for å velge kreditorer.

Styremedlemmer bør spørre. Be om bekreftelse på at forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift er betalt i hver styremøteperiode, særlig når likviditeten er stram.

Ta betalingsproblemer opp tidlig. Når likviditeten svikter, er det bedre å kontakte Skatteetaten og egen rådgiver før forfall enn å la trekket bli liggende i driften.

Dommen: TROG-2026-3253 – Romerike og Glåmdal tingrett, dom 10.09.2026 (Lovdata)