Fire års fengsel for legen som aldri førte regnskap

En lege drev enkeltpersonforetak ved siden av fast stilling fra 2013 til 2024 uten å føre regnskap. Han unnlot å oppgi nær 14 millioner kroner i næringsinntekt. Hålogaland lagmannsrett mente det var forsettlig og ga fire års fengsel. For alle som driver for seg selv, er dommen en påminnelse om at bokføringsplikten følger virksomheten – ikke selskapsformen.

Hva skjedde

Legen opprettet et enkeltpersonforetak i desember 2011. Fra 2013 arbeidet han i faste stillinger, og i tillegg tok han oppdrag som fastlegevikar gjennom eget foretak, fakturerte kommunen og vikarbyråer og mottok refusjoner fra Helfo.

I hele perioden 2013–2024 førte han ikke regnskap. Skatteetaten måtte rekonstruere inntektene ut fra kontoutskrifter og opplysninger fra kommunen, Helfo og vikarbyråene. Brutto næringsinntekt var 28 954 568 kroner. Av dette ble 13 835 526 kroner ikke oppgitt til beskatning, og det samlede skattesviket var 6 527 239 kroner.

Salten og Lofoten tingrett dømte ham i mai 2026 til fire års fengsel, også for andre forhold som trygdebedrageri og kreditorsvik. Han anket. Lagmannsretten behandlet bare spørsmålet om han hadde handlet forsettlig eller grovt uaktsomt for bokføring og skattesvik.

Hva sa lagmannsretten

Legen erkjente at han ikke hadde ført regnskap og at det han hadde gjort var straffbart. Men han mente det var grov uaktsomhet, ikke forsett: Han hadde jobbet tilsvarende rundt 200 prosent stilling, slet med helsen og hadde mistet oversikten.

Lagmannsretten trodde ikke på det. Manglene i bokføringen var «så grunnleggende, omfattende og vedvarende» at han måtte ha visst at han brøt bokføringsplikten. For skattesviket la retten vekt på flere forhold. Skattemeldingen for 2017 ble endret og levert 14 ganger. For 2015 ble næringsinntekten først oppgitt til 260 000 kroner, så til 303 181 kroner og til slutt 413 181 kroner – eksakte tall uten noe regnskap å bygge på. Og i 2015–2017 var det bare Helfo-inntektene som var oppgitt riktig.

Retten la også vekt på at han i hele perioden fungerte godt som lege i en krevende stilling. Det var vanskelig å forene med forklaringen om at han ikke klarte å holde oversikt over inntektene.

Dommen ble avsagt 24. september 2026. Straffen ble fengsel i fire år og en bot på 652 723 kroner, subsidiært 21 dager. Han ble dømt for overtredelse av bokføringsloven og straffeloven §§ 392 og 393 (grov regnskapsovertredelse), og for grovt skattesvik etter straffeloven §§ 378 og 379 og den nå opphevede ligningsloven for de eldste årene. Erkjennelsen av de faktiske forholdene ga om lag 10 prosent fradrag.

Hvorfor dette betyr noe for deg som næringsdrivende

Saken handler ikke om et aksjeselskap, men om en enkeltperson med eget foretak. Det gjør den relevant for mange: konsulenter, håndverkere, leger og andre som tar oppdrag ved siden av en fast jobb. Bokføringsloven § 2 gir bokføringsplikt til den som driver virksomhet og har plikt til å levere skattemelding for virksomheten – uansett selskapsform.

I et enkeltpersonforetak er det ingen ansvarsbegrensning og ingen styremedlemmer å dele ansvaret med. Du er virksomheten.

Dommen viser også hvordan domstolene ser på forklaringen «jeg mistet oversikten». Når du klarer å utføre krevende jobb over mange år, men samtidig sender inn eksakte, men feil tall, faller forklaringen.

Praktiske lærdommer

Fører du ikke regnskap selv, kjøp det. Legen forklarte selv at han burde brukt regnskapsfører, men ikke syntes det var viktig. Det ble svært dyrt.

Bokfør løpende. Bokføringsloven § 7 krever at bokføringen er à jour innen fristene for pliktig rapportering og ikke sjeldnere enn hver fjerde måned.

Avstem mot tredjepartsopplysninger. Helfo, kommuner og oppdragsgivere rapporterer det de betaler deg. Skatteetaten finner avvikene.

Retter du opp etter kontroll, er det for sent. At tallene for 2023 var riktige, hjalp ikke: de ble levert etter at Skatteetaten hadde startet kontrollen.

Dommen: LH-2026-118461 – Hålogaland lagmannsrett, dom 24.09.2026 (Lovdata)