Høyesterett: En fiktiv fordring på deg selv er ikke penger i lomma
En forretningsmann dømt til seks og et halvt års fengsel for omfattende økonomisk kriminalitet skulle få inndratt nær 37 millioner kroner. Høyesteretts ankeutvalg opphevet inndragningen: Lagmannsretten hadde ikke forklart hvorfor fiktiv gjeld og interne føringer mellom hans egne selskaper gjorde ham rikere. Saken er en sjelden og presis gjennomgang av hva «utbytte» betyr når pengene ligger i et selskap du kontrollerer.
Hva skjedde
Mannen ble tiltalt i juni 2024 for blant annet grovt skattesvik, brudd på bokføringsloven, dokumentfalsk, grov økonomisk utroskap og grove bedragerier. Ringerike, Asker og Bærum tingrett dømte ham i april 2025 til fengsel i fem år og ti måneder.
Borgarting lagmannsrett behandlet deler av saken på nytt og satte 4. mai 2026 straffen til fengsel i seks år og seks måneder, en bot på 865 041 kroner og tap av retten til blant annet å være daglig leder, sitte i styreverv og ha signaturrett i fem år. Lagmannsretten inndro også 36 927 663 kroner etter straffeloven § 67.
En del av inndragningen gjaldt fiktiv gjeld som var bokført i mellomregnskapet med ham i to selskaper, slik at han fikk «fordringer» på selskapene. En annen del gjaldt en maskin som et selskap han hadde reell kontroll over, ble belastet 4 406 000 kroner for gjennom en «fiktiv fakturakjede», mens den virkelige verdien var 1 342 792 kroner. En del av prisen ble betalt videre til et selskap han eide alene; resten ble ført som leverandørgjeld.
Hva sa Høyesteretts ankeutvalg
Ankeutvalget minnet om at det bare er utbytte som kan inndras, og at det krever en reell berikelse. Berikelsen trenger ikke være realisert, men den må finnes.
Så kom kjernen: «En fiktiv fordring er ugyldig og etablerer ingen betalingsforpliktelse for ‘skyldneren’.» Skal en slik fordring regnes som berikelse, kreves en særskilt begrunnelse som også viser om berikelsen er like stor som fordringens pålydende. Den begrunnelsen manglet.
Det samme gjaldt maskinen. Utvalget la til at det kan kreve en særskilt begrunnelse dersom overføringer mellom selskaper som tiltalte har hatt reell kontroll over, skal anses å ha gjort ham personlig rikere – og at det i så fall må fremgå hvor stor berikelsen har vært.
Inndragningsdelen av dommen ble derfor opphevet og må vurderes på nytt i lagmannsretten. For øvrig ble anken ikke tillatt fremmet. Ankeutvalget avgjorde saken 10. september 2026.
Hvorfor dette betyr noe for deg som eier
Mange eiere tenker på selskapene sine som én økonomi. Strafferetten gjør ikke det. Avgjørelsen viser at domstolene må skille mellom verdier som faktisk har havnet hos eieren, og verdier som bare er flyttet mellom selskaper han kontrollerer.
Det er ingen formildende nyhet for den som driver med fiktive fakturaer. Anken over straffen ble ikke tillatt fremmet, så fengselsstraffen og rettighetstapet står, og inndragningen kan bli fastsatt på nytt med bedre begrunnelse. Men saken illustrerer hvor fort mellomregningskontoer og interne fakturaer blir sentrale bevis når noe går galt.
Ankeutvalget godtok for øvrig lagmannsrettens vurdering av at tiltalte hadde reell kontroll over et av selskapene og «over tid systematisk tappet selskapenes midler». Identifikasjon med selskapet er altså fullt mulig – det er størrelsen på den personlige fordelen som må begrunnes.
Praktiske lærdommer
Hold mellomregningen ren. Alle føringer mellom deg og selskapet – og mellom selskapene dine – skal ha et reelt grunnlag og dokumentasjon.
Konserninterne fakturaer skal ha markedspris. En maskin som videreselges i en kjede av egne selskaper med flere millioner i påslag, er et rødt flagg for både revisor, Skatteetaten og politiet.
Rettighetstap rammer hele porteføljen. Fem år uten styreverv, signaturrett eller disposisjonsrett til bankkonti betyr i praksis at du ikke kan drive noen av selskapene dine.
Styremedlemmer i konsernselskaper: Be om oversikt over mellomværender med eier og nærstående selskaper, og spør hva de bygger på.
Avgjørelsen: HR-2026-1942-U – Høyesteretts ankeutvalg, dom og beslutning 10.09.2026 (Lovdata)
