Frende-bankene saksøker advokatfirma og partner personlig
Tjue sparebanker og forsikringsselskaper har gått til søksmål mot advokatfirmaet som skrev deres egen aksjonæravtale – og mot partneren personlig. Saken, som Finansavisen omtalte 14. august 2026, skal opp i Oslo tingrett i mars 2027.
Den handler formelt om rådgiveransvar, ikke om styreansvar. Men for et styre er den likevel svært lærerik, av to grunner.
Den første er hva saken faktisk gjelder. Eierbankene i forsikringskonsernet Frende fikk i 2020 laget en ny aksjonæravtale som erstattet en avtale fra 2013. På ett sentralt punkt ble ordlyden endret: der den gamle avtalen sa at aksjene skulle verdsettes til omsetningsverdi, åpnet den nye for en tolkning uten fradrag for minoritets- og illikviditetsrabatter. Konsekvensen kom i 2023, da Sparebanken Sogn og Fjordane meldte uttreden. En voldgiftsdom i mai 2024 ga banken medhold i at aksjene skulle verdsettes uten rabatter, og banken solgte deretter for 513,1 millioner kroner – nesten 50 prosent mer pr. aksje enn en annen bank hadde fått et halvt år tidligere. Regningen tok de gjenværende eierne.
Bankene mener rådgiverne handlet uaktsomt ved ikke å opplyse om endringen før avtalen ble vedtatt. Det er den påstanden som skal prøves.
Den andre grunnen til at saken er interessant, er den ubehagelige speilvendingen: avtalen ble faktisk vedtatt. Et sted i hver av de tjue eierbankene satt et styre eller en ledelse som sa ja til et dokument der en helt sentral verdsettelsesmekanisme var endret. En kommentar under artikkelen formulerer det direkte: 20 banker med egne juridiske avdelinger fikk ikke med seg endringen. Det er en påminnelse om at ekstern rådgivning ikke flytter styrets eget ansvar for å forstå hva det vedtar. Styret kan innhente råd – men det er styret som beslutter, og det er styret som må kunne forklare beslutningen i ettertid.
Det tredje elementet verdt å merke seg, er at partneren er saksøkt personlig, ved siden av firmaet. Ansvar for uforsvarlig arbeid følger personen, ikke bare foretaket. Det samme gjelder i styresammenheng: ansvaret etter aksjeloven § 17-1 er individuelt, og det følger den som satt i vervet.
Til slutt en detalj som ofte overses: Oslo tingrett avviste bankenes ønske om å få fastslått ansvar for et tap som kan oppstå hvis nok en eier trer ut senere. Et fremtidig og hypotetisk tap kan ikke pådømmes nå. Ansvarssaker krever et konkret, aktualisert tap – noe som i praksis betyr at ansvarsspørsmål ofte kommer opp lenge etter at beslutningen ble tatt, og at bevisene må ha overlevd i mellomtiden.
Kildehenvisning
Finansavisen, seksjon Jus, publisert 14. august 2026 kl. 10:12, oppdatert kl. 10:13. Journalister: Silje Sundt Kvadsheim og Stine Grihamar. Tittel: «20 sparebanker saksøker Arntzen Grette og partner Lars Horgen Hinze personlig». Bak
