Brukte døtrene som stråpersoner: Far og sønn får skjerpet straff

En far og sønn drev et malerfirma «i det skjulte» gjennom to enkeltpersonforetak registrert på farens døtre. Da saken kom opp for lagmannsretten, ble straffene skjerpet betydelig sammenlignet med tingretten. Saken er en påminnelse til enhver eier eller gründer som vurderer å legge eierskap eller drift i andres navn: domstolene ser stadig hardere på skjult eierskap.

Hva skjedde

I 2020 og 2021 drev en far og sønn oppsøkende maleroppdrag over store deler av Østlandet. Kundene ble skaffet gjennom direkte kontakt og oppsøkende salg. For å skjule hvem som egentlig sto bak virksomheten, opererte de gjennom to enkeltpersonforetak som formelt var registrert på to av farens døtre – og under en rekke ulike navn.

Ifølge Økokrim ble det ikke ført noe ordentlig regnskap for virksomheten, og en samlet omsetning på over 8 millioner kroner ble aldri oppgitt til skattemyndighetene. Politiadvokat Maja Salhus Røed i Økokrim har uttalt at bruken av flere ulike navn og stråpersoner gjorde etterforskningen ekstra ressurskrevende.

Saken ble først behandlet i tingretten, men både far og sønn anket dommen inn for lagmannsretten.

Hva sa retten

Lagmannsretten valgte å skjerpe straffene betydelig sammenlignet med tingrettens dom. Faren må nå sone to år og seks måneder i fengsel – en skjerpelse på seks måneder. Sønnen fikk en dom på to år og tre måneder, en skjerpelse på syv måneder. Begge ble i tillegg idømt en bot på 145 000 kroner hver.

I tillegg til fengselsstraffene inndro politiet verdier for til sammen over 2 millioner kroner: et større kontantbeløp og to Rolex-klokker fra faren, samt to Rolex-klokker og en eksklusiv Mercedes AMG Roadster fra sønnen.

Saken føyer seg inn i et mønster Økokrim og politiet ser stadig oftere: en stråperson som formell eier, mangel på regnskapsføring, og systematisk unndragelse av både skatt og merverdiavgift – ofte kombinert med uregistrert arbeidskraft.

Hvorfor dette betyr noe for deg som eier eller leder

Det kan være fristende å tenke at man reduserer egen risiko ved å legge formelt eierskap eller drift i en annen persons navn – enten det er et familiemedlem, en ansatt eller en bekjent. Denne saken viser at det er nøyaktig motsatt: retten har lagt vekt på bruken av stråpersoner som en skjerpende omstendighet, ikke en formildende en. Jo mer det fremstår som et bevisst forsøk på å skjule reelt eierskap, desto strengere reagerer domstolene.

Dette er relevant langt utover enkeltpersonforetak og maleroppdrag. Samme logikk gjelder for aksjeselskaper der reell eier eller reell daglig leder skjules bak nominelle styremedlemmer eller aksjonærer – noe som også kan utløse selvstendig strafferettslig og økonomisk ansvar for den som organiserer opplegget, uavhengig av om vedkommende formelt har noen rolle i selskapet.

Praktiske lærdommer

Bruk aldri familiemedlemmer, ansatte eller andre som formelle eiere for å skjule hvem som reelt driver eller kontrollerer virksomheten – uansett motivasjon. Det som kan virke som en praktisk løsning på kort sikt, blir lett tolket som bevisst tåkelegging hvis skattemyndighetene eller Økokrim kommer på besøk.

Før ordentlig regnskap fra dag én, uavhengig av selskapsform. Denne saken viser at manglende regnskapsføring i et enkeltpersonforetak vurderes like alvorlig som tilsvarende svikt i et aksjeselskap.

Vær oppmerksom på at Økokrim har et særlig fokus på virksomheter med oppsøkende salg og anbudstjenester på nett – bransjer der det historisk har vært lettere å operere «under radaren». Useriøse aktører i disse bransjene kan forvente tettere oppfølging fremover.

Hvis du allerede har organisert virksomheten din med nominelle eiere av andre grunner enn skatteunndragelse, bør du vurdere å rydde opp og formalisere reelt eierskap før noen andre stiller spørsmål ved det.