Styreansvar for oppstartsselskap: Måtte betale 4 mill.
Et styre i et oppstartsselskap brukte en investors kapitalinnskudd før kapitalforhøyelsen var registrert – og aksjene ble aldri utstedt. Asker og Bærum tingrett dømte de tre styremedlemmene til å betale nesten fire millioner kroner personlig, i en dom retten selv beskriver som eksempel på «total mangel på respekt for aksjelovgivningen».
Hva skjedde
En investor skjøt inn 2,5 millioner kroner i et selskap som utviklet trådløs teknologi til hengerfester, i forbindelse med en planlagt kapitalforhøyelse i 2021. Aksjene knyttet til innskuddet ble imidlertid aldri utstedt, og pengene ble brukt i driften uten at kapitalforhøyelsen noen gang ble formelt registrert.
Selskapet gikk konkurs i 2022, og investoren stod igjen uten både aksjer og penger. Investoren saksøkte deretter de tre styremedlemmene i selskapet personlig for det tapte beløpet, og valgte å gå rettens vei fremfor å avskrive tapet som en mislykket investering.
Hva sa retten
Retten fant at styret hadde brutt aksjeloven § 10-13, som stiller krav om at aksjeinnskudd ved kapitalforhøyelse skal settes inn på en særskilt konto og ikke disponeres før forhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret. I tillegg forelå erstatningsansvar etter aksjeloven § 17-1.
Dommen er formulert i uvanlig klare ordelag: retten omtalte styrets håndtering som en «total mangel på respekt for aksjelovgivningen». Investoren ble tilkjent totalt om lag 4 millioner kroner – 2,2 millioner kroner i erstatning, 900 000 kroner i forsinkelsesrenter og 800 000 kroner i sakskostnader.
Hvorfor dette betyr noe for deg som styremedlem
Saken er langt fra enestående. Den er den siste i en rekke avgjørelser der styrer i oppstartsselskaper ignorerer de formelle kravene som gjelder ved kapitalforhøyelse, ofte fordi tempoet og den uformelle kulturen i tidlig fase gjør at formalia oppleves som en bremse.
Dommen illustrerer at styremedlemmer i oppstartsselskaper bærer en reell, personlig økonomisk risiko dersom aksjelovens formkrav ikke følges – uavhengig av om bruddet skyldes tidspress, uvitenhet eller tillit til investoren. Retten aksepterte ingen av disse forklaringene som formildende.
Saken er også et eksempel på at ansvaret rammer alle styremedlemmene, ikke bare den som formelt hadde ansvaret for kapitalforhøyelsen. Når styret som kollektiv organ unnlater å følge opp formalia, hefter medlemmene i utgangspunktet samlet for konsekvensene, uavhengig av hvem som utførte selve disponeringen av pengene.
Praktiske lærdommer
Bruk aldri kapitalinnskudd fra en investor før kapitalforhøyelsen er formelt registrert i Foretaksregisteret. Sett innskuddet på en særskilt, sperret konto slik loven krever, uansett hvor stort tillitsforhold dere har til investoren.
Hent inn juridisk bistand tidlig når selskapet henter inn kapital, selv i små og uformelle runder blant venner, familie eller tidligere kolleger. Stol ikke på at «vi ordner papirene etterpå». Denne saken viser at det er nettopp den holdningen retten reagerer sterkest på.
Før styret disponerer friske midler fra en investeringsrunde, bør det etableres en enkel sjekkliste: er kapitalforhøyelsen meldt til Foretaksregisteret, er den registrert, og er aksjene faktisk utstedt til investoren? Så lenge svaret på noen av disse er nei, bør pengene stå urørt på den særskilte kontoen.
Kilder
Rett24, 16. mars 2026: «Investor tilkjent millionerstatning etter styreansvar for gründertrio» → https://rett24.no/articles/investor-tilkjent-millionerstatning-etter-styreansvar-for-grundertrio
Hjort advokatfirma: «Styreansvar og personlig erstatningsansvar etter aksjeloven § 17-1 – dom fra Asker og Bærum tingrett» → https://www.hjort.no/styreansvar-og-personlig-erstatningsansvar-etter-aksjeloven-%c2%a7-17-1-dom-fra-asker-og-baerum-tingrett/
Saksnummer (Asker og Bærum tingrett) 25-091626TVI-TAOB/TSAV
