Boet ga opp. En kreditor kan likevel forfølge saken alene

Da kreditorene i et konkursbo stemte for å droppe et omstøtelseskrav, trodde motparten saken var over. Høyesteretts ankeutvalg avgjorde i august at én enkelt kreditor likevel kan forfølge kravet i eget navn og for egen regning – også når vedkommende ikke stemte mot vedtaket. For eiere som flytter virksomhet mellom selskaper før en konkurs, betyr det at et pengelens bo ikke lenger er noen garanti for at saken blir liggende.

Hva skjedde

Sensit Solutions AS ble stiftet i 2020 under navnet Neowit AS. I juni 2024 ble selskapets softwarevirksomhet overført til et nystartet selskap, Neowit Software AS. Fem måneder senere, i november 2024, ble det åpnet konkurs i boet til Sensit Solutions AS.

Konkursboet mente virksomhetsoverdragelsen måtte omstøtes, og fremmet i september 2025 krav om omstøtelse og erstatning for tapet boet var påført. Neowit Software AS bestred kravet.

Bostyrer var i tvil om boet burde forfølge kravet rettslig, og la spørsmålet fram for skiftesamlingen 27. oktober 2025, slik konkursloven § 118 første ledd anviser. Blant kreditorene som møtte, var bare Skatteetaten og NAV Lønnsgaranti stemmeberettigede. Begge stemte mot rettslig forfølgning. Skiftesamlingen vedtok dermed å la kravet ligge.

Men saken var ikke over. På skiftesamlingen ble det diskutert om kreditorer som selv ønsket å forfølge kravet, kunne gjøre det på boets vegne for egen regning og risiko, og retten satte frist til 27. november 2025. Én av kreditorene som ville dette, var Disruptive Technologies AS – som samme dag overdro kravet sitt til Julu Investment AS. Julu fremmet omstøtelseskravet for tingretten 6. november 2025.

Neowit Software AS krevde saken avvist. Argumentet var enkelt og tilsynelatende sterkt: konkursloven § 118 andre ledd sier at det er «enhver fordringshaver som har stemt mot vedtaket» som kan ta opp saken. Disruptive Technologies stemte ikke. Altså kunne heller ikke Julu, som utledet sin rett fra dem, gå til sak.

Både tingretten og lagmannsretten var enige i det – lagmannsretten riktignok under dissens. Julu ble avvist og ilagt til sammen nesten 100 000 kroner i sakskostnader. Så kom saken til Høyesterett.

Hva sa retten

Ankeutvalget snudde saken på hodet ved å stille et spørsmål underinstansene ikke hadde stilt: hvilket søksmål er det egentlig § 118 andre ledd regulerer?

Svaret er at bestemmelsen gjelder søksmål som reises i boets navn – altså med boet som formell part, men for kreditorens regning. Utvalget begrunner det med tre ting. For det første taler ordlyden «på boets vegne» for det, sammenholdt med at tredje ledd sier at fordringshaveren må bære omkostningene. Hvis bestemmelsen hadde regulert søksmål i kreditorens eget navn, ville den regelen vært overflødig – da ville kreditoren vært kostnadsansvarlig etter alminnelige regler uansett. For det andre sier forarbeidene at boet mister retten til å inngå forlik om kravet når en fordringshaver har reist sak etter andre ledd, og det gir bare mening hvis søksmålet føres i boets navn. For det tredje er dette forutsatt i tidligere høyesterettspraksis.

Ved siden av denne lovregulerte adgangen finnes det en annen, utviklet i rettspraksis: en enkeltkreditor kan reise søksmål i eget navn om boets rettigheter. Det er et unntak fra hovedregelen i tvisteloven § 1-3 om at man bare kan gå til sak om sin egen rett eller plikt. Begrunnelsen er rettshåndhevelseshensyn, formulert slik i en tidligere avgjørelse utvalget siterer: det er ikke uvanlig at et konkursbo av økonomiske grunner ikke kan fremme et søksmål noen av kreditorene mener er velbegrunnet, og det ville være uheldig om kreditoren da var avskåret fra for egen regning og risiko å fremme det og på den måten tilføre boet verdier.

Det avgjørende poenget: denne adgangen gjelder også etter at det er holdt skiftesamling. Utvalget skriver at de samme rettshåndhevelseshensynene gjør seg gjeldende også da. En kreditor har derfor to veier – i boets navn etter § 118 andre ledd, eller i eget navn etter den ulovfestede regelen.

De to veiene har ulike vilkår. Søksmål i boets navn er strengere: bare kreditorer som stemte mot vedtaket kan gjøre det, og fristen retten setter gjelder. Til gjengjeld er det bare den veien som hindrer boet i å disponere over kravet, for eksempel ved å inngå forlik. Søksmål i eget navn er åpent for flere, men forutsetter at det tar sikte på å styrke fellesskapets interesser og ikke bare saksøkerens egne.

Julu Investment AS hadde reist saken i eget navn. Dermed var det uten betydning at rettsforgjengeren ikke stemte på skiftesamlingen. Søksmålet ble fremmet til behandling i tingretten, og Neowit Software AS ble dømt til å betale Julu 61 140 kroner i sakskostnader for alle tre instanser. Kjennelsen var enstemmig.

Hvorfor dette betyr noe for deg som eier, styremedlem eller leder

Det finnes en utbredt forestilling om at en konkurs setter strek. Boet gjør opp så godt det kan, kreditorene får det de får, og disposisjonene i tiden før konkursen blir sjelden gransket – rett og slett fordi boet mangler penger til å granske dem. Denne avgjørelsen svekker den forestillingen betydelig.

Poenget er ikke at omstøtelse er blitt lettere å vinne. Ankeutvalget har ikke sagt et ord om hvorvidt virksomhetsoverdragelsen fra Sensit Solutions til Neowit Software faktisk skal omstøtes – det skal tingretten avgjøre nå. Poenget er at terskelen for i det hele tatt å få saken prøvd er blitt lavere. Det holder at én kreditor mener kravet er godt nok til å ta risikoen selv.

Regn derfor med at en virksomhetsoverdragelse i tiden før en konkurs kan bli gjenstand for søksmål selv om bostyrer og de store kreditorene ikke gidder. Skatteetaten og NAV stemte imot her, og det stoppet ikke saken. Og legg merke til tidslinjen: overdragelsen skjedde i juni 2024, konkursen i november 2024, kravet i september 2025 – og først i august 2026 er det avklart at saken i det hele tatt kan behandles. Realitetsbehandlingen kommer i tillegg.

Den andre siden av samme sak: er du selv kreditor i et bo som har gitt opp et krav du mener er godt, har du nå en tydeligere vei videre. Du må bære kostnadene selv, og du må rette søksmålet mot fellesskapets interesse – ikke bare din egen dekning – men veien finnes.

Praktiske lærdommer

Dokumenter vederlaget når virksomhet flyttes mellom selskaper. Det er ikke ulovlig å overføre en virksomhet til et nytt selskap. Det som blir omstøtelig, er overføringer som er gavepregede eller på annen måte forfordeler kreditorene. Har du en samtidig, uavhengig verdivurdering og dokumentasjon på hva som faktisk ble betalt, står du langt sterkere den dagen noen spør – og noen kan nå spørre lenge etterpå.

Ikke les et negativt skiftesamlingsvedtak som en frifinnelse. At kreditorfellesskapet har sagt nei til å forfølge et krav, betyr bare at boet ikke går videre med det i boets navn. Enkeltkreditorer kan fortsatt komme etter.

Er du kreditor: vurder å stemme mot – det gir deg begge veier. Har du stemt mot vedtaket, kan du velge mellom søksmål i boets navn etter § 118 andre ledd og søksmål i eget navn. Bare den første veien låser boets adgang til å inngå forlik om kravet bak ryggen din. Har du ikke stemt, står du igjen med søksmål i eget navn.

Vær oppmerksom på fristen retten setter. For søksmål i boets navn setter retten en frist på skiftesamlingen – her 27. november 2025. Den fristen gjelder ikke den ulovfestede adgangen til søksmål i eget navn, men du bør uansett handle raskt.

Kravet kan overdras. Disruptive Technologies overdro kravet sitt til Julu Investment samme dag som skiftesamlingen. Det er en praktisk mulighet for kreditorer som mener saken er god, men ikke vil bære prosessrisikoen selv.

Regn kostnadene. Julu ble først ilagt 68 900 kroner i tingretten og 30 000 kroner i lagmannsretten før de vant fram i Høyesterett. Tre instanser på et rent avvisningsspørsmål, før realiteten er behandlet. Prosessrisikoen er reell i begge retninger.

Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 21. august 2026, HR-2026-1805-U (sak nr. 26-103298SIV-HRET): https://lovdata.no/dokument/HRSIV/avgjorelse/hr-2026-1805-u