Kjøpte et sovende selskap, handlet på kreditt – utestengt i to år
En mann kjøpte et selskap uten virksomhet, endret navn og formål og handlet biler og utstyr på kreditt. Bilene forsvant, kreditorene satt igjen med over 2,3 millioner kroner i krav. Oslo tingrett har satt ham i konkurskarantene i to år. Bostyreren advarer om at denne typen saker øker – og saken viser hva du bør se etter som leverandør.
Hva skjedde
Selskapet ble stiftet i 2021 for å selge kosmetikk på nett, men årsregnskapene for 2021–2023 viste ingen virksomhet. Sommeren 2024 kjøpte mannen aksjene, endret navn og formål til håndverkervirksomhet, og overtok som styreleder 19. juli 2024.
I september og november 2024 kjøpte selskapet tre Toyota-biler finansiert gjennom Toyota Kreditbank, i tillegg til mobiltelefoner og annet utstyr. Ifølge bostyreren var det ingen reell aktivitet i selskapet. Ifølge Statens vegvesen er bilene avregistrert og ilagt bruksnekt, og boet vet ikke hvor de er.
Selskapet ble tvangsoppløst ved kjennelse 4. juni 2026 fordi årsregnskap ikke var sendt inn, jf. aksjeloven § 16-15. Per 17. august 2026 var det meldt krav på til sammen 2 374 939,86 kroner fra rundt åtte kreditorer. Boet har ikke fått kontakt med mannen.
Hva sa retten
Bostyreren innstilte på konkurskarantene og mente det var skjellig grunn til mistanke om blant annet grovt bedrageri (straffeloven §§ 371 og 372), grov økonomisk utroskap (§§ 390 og 391) og grovt uordentlig forretningsførsel (§ 401 bokstav d), og at det burde undersøkes om det også forelå regnskapsovertredelse (§ 392).
Oslo tingrett sluttet seg til boets vurderinger. Retten fant at mannen «synes å ha satt i system erverv av pantesikrede verdier (biler) med sikte på utarming av selskapet». Begge de alternative vilkårene i konkursloven § 142 var oppfylt: skjellig grunn til mistanke om straffbare handlinger, og uforsvarlig forretningsførsel som gjør ham uskikket til å lede selskaper med begrenset ansvar.
Kjennelsen ble avsagt 24. september 2026. I to år, frem til 24. september 2028, kan han ikke stifte aksjeselskap eller påta seg eller reelt utøve nye verv som medlem eller varamedlem av styret eller som administrerende direktør i slike selskaper. Brudd på karantenen er straffbart etter konkursloven § 143a.
Det er viktig å understreke at kjennelsen ikke er en straffedom. Retten viser til at konkurskarantene ikke regnes som straff, men som et beskyttelsestiltak. Den bygger på mistanke, ikke på domfellelse.
Hvorfor dette betyr noe for deg som eier, leder eller leverandør
Bostyreren skriver i innstillingen: «Generelt ser vi en økning i slike kredittsvindelboer, der en person overtar et eksisterende selskap, handler på kreditt og tapper selskapet for verdiene det er tilført.» Mønsteret er gjenkjennelig: et gammelt selskap med ren historikk, nytt navn, ny styreleder, rask kreditt.
For leverandører og finansieringsselskaper er det den egentlige lærdommen. Et aksjeselskap med flere års historikk ser tryggere ut enn et nystiftet, men historikk uten aktivitet er ingen garanti.
For deg som selger et sovende selskap er det også en påminnelse: Du vet ikke alltid hva kjøperen vil bruke selskapet til.
Karantenen gjelder nye verv. Bostyreren ba om at den også skulle omfatte eksisterende verv, men slutningen omtaler bare nye verv. Ifølge boet hadde mannen uansett ingen registrerte verv i andre selskaper.
Praktiske lærdommer
Sjekk endringshistorikken, ikke bare stiftelsesåret. Nylig skifte av eier, styreleder, navn og formål i et selskap uten regnskapsført aktivitet bør utløse ekstra kontroll før du gir kreditt.
Krev sikkerhet eller forskudd ved første handel. Salgspant på biler hjelper lite når bilene forsvinner.
Gjør et oppslag før du gir kreditt. Brønnøysundregistrene har informasjon om konkurskarantene på brreg.no. Sjekk både selskapet og personene bak.
Selger du et sovende AS: kjenn kjøperen. Dokumenter hvem du selger til og hvorfor. Det beskytter deg om selskapet senere misbrukes.
Kjennelsen: TOSL-2026-70482 – Oslo tingrett, kjennelse 24.09.2026 (Lovdata)
