Da styrelederen meldte avgang tre dager før oppbudet

Det finnes en utbredt forestilling om at man kan gå av som styreleder og dermed legge ansvaret bak seg. Konkursen i eiendomsselskapet Spvx 111 – tidligere Kubik Eiendom – illustrerer hvorfor den forestillingen ikke holder.

Tidslinjen er kort: 14. august ble Christer George avregistrert som styreleder. 17. august begjærte han oppbud. 18. august ble selskapets 2025-regnskap registrert i Brønnøysund. Regnskapet viste et resultat før skatt på nesten 30 millioner kroner. Egenkapitalen var samtidig negativ med 48,3 millioner.

Bostyrer Siv Sandvik i Schjødt sier til Finansavisen at boet ikke ser spor av overskuddet, at det er spørsmål om realiteten i enkelte balanseposter, og at hendelser etter balansedagen skulle vært reflektert i notene. Hun understreker samtidig at avgangen ikke fritar den tidligere styrelederen fra å svare boet. Dette er poenget som er verdt å feste seg ved.

Konkursloven § 108 slår fast at når skyldneren er en sammenslutning, gjelder skyldnerpliktene i §§ 101–107 tilsvarende for den som «er eller har vært» blant annet styremedlem. Bestemmelsen legger dessuten til at reglene bare får anvendelse etter rettens bestemmelse for personer som ikke har vært i slik stilling senere enn ett år før fristdagen – med andre ord favner de automatisk alle som har sittet i styret det siste året. Å melde avgang tre dager før oppbudet flytter altså ingenting. Man forlater rollen, ikke perioden man har hatt den.

Regnskapet er den andre lærdommen. Regnskapsloven § 7-7 b krever at det opplyses om arten og den økonomiske virkningen av vesentlige hendelser etter balansedagen som ikke er regnskapsført. Et årsregnskap er ikke et øyeblikksbilde man kan gjemme seg bak – det skal fortelle leseren hva som har skjedd frem til regnskapet ble avlagt. Når notene beskriver tvangssalg og oppbud i datterselskaper og likevel konkluderer med fortsatt drift, er det styrets vurdering som står der. Styret signerer, og styret svarer for den.

Bakteppet er den plikten aksjeloven § 3-4 pålegger om til enhver tid å ha forsvarlig egenkapital og likviditet, og handleplikten i § 3-5 som utløses når egenkapitalen antas å være lavere enn forsvarlig. En egenkapital som forverres fra minus 44 til minus 48 millioner er ikke et grensetilfelle. Blir det senere aktuelt med et erstatningskrav, er hjemmelen aksjeloven § 17-1, som gjør daglig leder og styremedlemmer ansvarlige for skade de forsettlig eller uaktsomt har voldt i den egenskapen.

Det siste detaljen er verdt å merke seg for alle som sitter i små styrer: da det andre styremedlemmet trådte ut 21. juli, satt George alene som enestyre i tre uker. Ingen å drøfte med, ingen protokoll å vise til, ingen andre å dele vurderingen med. Det er en dårlig posisjon å være i når boet senere spør hva styret tenkte.

Kilde:
Finansavisen, 26.08.2026 – «Christer George rømte: Konkurs tross kjempeoverskudd»: Eiendomsselskapet til den tidligere fotballspilleren leverte et 2025-regnskap med nær 30 millioner i overskudd, samtidig som egenkapitalen var negativ med 48 millioner. Revisor hadde fratrådt, George meldte avgang som styreleder 14. august og begjærte oppbud 17. august. Bostyrer sier hun ikke finner spor av overskuddet.