Den som ser det du ikke ser selv
Du vet hva du står for – men hvem viser deg det du ikke ser selv?
De fleste ledere jeg møter har verdiene sine i orden. De har tenkt gjennom hva slags leder de vil være, hvilken virksomhet de ønsker å bygge, og hvilken kultur de ønsker å stå for.
Men likevel skjer det noe:
Noe butter. Noe glipper. Det oppstår uro i teamet. Det flyter i beslutningene. Eller du kjenner bare at du ikke treffer slik du pleide.
Ofte er det ikke store feil som skaper det. Det er summen av små ubevisste mønstre som du ikke ser selv:
Det kan være at du kommuniserer tydelig, men oppleves som utydelig og lukket.
At du ønsker å gi rom for andre, men selv fremstår som du tar styringen selv.
At du står støtt i strategien, men ikke får med deg organisasjonen.
Dette er blindsoner, og de har vi alle.
De oppstår ikke fordi du er utydelig. De oppstår fordi du er for tett på. Fordi du er midt i det. Og fordi ingen rundt deg nødvendigvis tør å si ifra.
En god sparringspartner gjør nettopp det. Ikke for å ta deg – men for å hjelpe deg:
For å stille spørsmålene du kanskje unngår.
For å speile det du formidler – og det du ikke sier.
For å hjelpe deg å rydde i det som er viktigst.
Det er ikke alltid behagelig.
Men det er befriende.
For det gir deg eierskap, ikke bare innsikt.
Når du først får øye på blindsonene dine, får du også friheten til å gjøre noe med dem.
Det er der utviklingen starter. Ikke med mer innsats – men med mer klarhet.
Hvis noe skurrer, men du ikke finner ut hvor, kan det være en blindsone. Kanskje er det tid for å se sammen med noen andre.
