Vet du hvorfor bedriften din har to forskjellige resultater?
En bedriftseier og en regnskapsfører går gjennom hovedtall, vurderinger og skattemessige konsekvenser før årsregnskapet godkjennes.
Du kan bli overrasket når resultatet i årsregnskapet ikke er det samme som resultatet skatten beregnes av. Før regnskapet signeres og godkjennes, bør du be regnskapsføreren forklare hovedsituasjonen, de viktigste posteringene og konsekvensene – i et språk du forstår.
Det er lett å tro at årsoppgjøret først og fremst handler om å levere bilag, kontrollere at alt er bokført og få dokumentene sendt inn innen fristen.
Men det viktigste blir ofte glemt.
Du får kanskje tilsendt et årsregnskap, en skattemelding og flere rapporter til signering. Tallene ser forskjellige ut, begrepene er ukjente, og det er uklart hvordan regnskapsføreren har kommet frem til resultatet og skatten.
Da bør ikke løsningen være å signere og håpe at alt er riktig.
Du bør be regnskapsføreren sette av tid til å forklare hovedsituasjonen i regnskapet.
Be om en gjennomgang – ikke bare dokumenter til signering
En god gjennomgang trenger ikke være lang eller full av regnskapsuttrykk.
Regnskapsføreren bør kunne forklare:
- hvordan virksomheten faktisk gikk
- hvilke posteringer som har hatt størst betydning for resultatet
- hvilke beløp som bygger på skjønn eller usikre forutsetninger
- hvordan skatten er beregnet
- hvilke konsekvenser tallene får for resultat, egenkapital og likviditet
Du trenger ikke lære å føre regnskapet. Men du bør forstå hvorfor resultatet ble som det ble, hvorfor skatten kan avvike fra forventningene, og hvilke forhold du bør være oppmerksom på.
Dette er ikke bare god kundeservice. Standarden for god regnskapsføringsskikk legger opp til at regnskapsføreren skal drøfte usikkerheter, vurderinger, estimater og andre vesentlige spørsmål med kunden for å komme frem til riktig regnskapsmessig og skattemessig behandling.
Forenklet forklart: Bedriften din har to rapporteringsspor
I dagligtale kan det høres ut som om bedriften har «to regnskap». Det er forståelig, men formelt er det mer presist å si at bedriften har to forskjellige rapporteringsspor.
1. Årsregnskapet
Årsregnskapet utarbeides etter regnskapsreglene. Det viser blant annet resultat, eiendeler, gjeld og egenkapital. For innsendingspliktige virksomheter sendes det til Regnskapsregisteret i Brønnøysund og blir offentlig tilgjengelig.
2. Skattemeldingen og næringsspesifikasjonen
Skattemeldingen går til Skatteetaten. Her beregnes selskapets skattegrunnlag etter skattereglene.
Brønnøysundregistrene understreker at innsendingen av årsregnskapet og innsendingen av skattemeldingen er to ulike rapporteringsplikter.
Det betyr at bedriften kan ende med et regnskapsmessig årsresultat og et annet skattemessig resultat.
Hvorfor blir resultatene forskjellige?
Årsaken er at regnskapsloven og skatteloven ikke alltid behandler inntekter, kostnader og verdier på samme måte eller på samme tidspunkt.
Skatteetaten forklarer at et aksjeselskap først beregner årsresultatet etter regnskapsreglene. Deretter må dette resultatet korrigeres for forskjellene mellom regnskapsreglene og skattereglene for å komme frem til skattemessig næringsinntekt.
Noen forskjeller er permanente. En kostnad kan for eksempel være kostnadsført i årsregnskapet uten å gi skattemessig fradrag.
Andre forskjeller gjelder tidspunktet. En kostnad eller inntekt kan få virkning i årsregnskapet ett år, men skattemessig virkning på et annet tidspunkt.
Derfor kan bedriften vise ett resultat i årsregnskapet, samtidig som skatten beregnes av et annet beløp.
Be regnskapsføreren bygge bro mellom de to resultatene
Det er ofte overgangen fra årsresultatet til det skattemessige resultatet som skaper mest forvirring.
Regnskapsføreren bør derfor ikke bare opplyse hva de to resultatene er. Regnskapsføreren bør forklare hvorfor de er forskjellige.
Gjennomgangen bør vise:
- Resultatet i årsregnskapet.
- De viktigste korreksjonene etter skattereglene.
- Det skattemessige resultatet.
- Hvordan betalbar skatt er beregnet.
- Om forskjellene bare gjelder i år eller får virkning senere.
Forklaringen trenger ikke omfatte alle små poster. Du trenger først og fremst å forstå de største utslagene og vurderingene som har betydning for selskapet.
Skjønnsmessige vurderinger må forklares
Noen beløp kommer ikke direkte fra en faktura eller en bankkonto. De bygger på vurderinger.
Det kan blant annet gjelde verdien av et varelager, forventet tap på en fordring, verdien av en investering eller behovet for en nedskrivning.
Regnskapsføreren kan forklare reglene og anbefale en behandling. Revisor kan kontrollere om behandlingen og dokumentasjonen er forsvarlig. Men bedriften sitter ofte med kunnskapen om kundene, eiendelene, avtalene og risikoen.
Du bør derfor få vite:
- hvilket beløp som bygger på skjønn
- hvilke forutsetninger som er brukt
- hvorfor vurderingen er valgt
- hvordan den påvirker resultatet og skatten
- om en annen forsvarlig vurdering kunne gitt et vesentlig annet utslag
Det avgjørende er at du forstår konsekvensen av det styret senere skal behandle og signere.
Resultat, skatt og penger på konto er ikke det samme
Et positivt årsresultat betyr ikke nødvendigvis at det samme beløpet finnes på bankkontoen.
Tilsvarende er skattekostnaden i årsregnskapet ikke alltid det samme som skatten som skal betales for året.
Forskjellene kan skyldes investeringer, lånebetalinger, tidspunktet for inntekter og kostnader eller ulike regnskapsmessige og skattemessige regler.
Regnskapsføreren bør derfor forklare minst tre størrelser hver for seg:
- årets regnskapsmessige resultat
- årets skattemessige resultat og betalbare skatt
- selskapets faktiske likviditet
Dette gir deg et bedre grunnlag for å vurdere utbytte, investeringer, finansiering og andre beslutninger.
Før du signerer eller godkjenner, må du forstå hovedbildet
Etter regnskapsloven § 3-5 skal årsregnskapet signeres av samtlige styremedlemmer når virksomheten har styre. Har virksomheten daglig leder, skal også daglig leder signere.
For et aksjeselskap skal den ordinære generalforsamlingen deretter behandle og avgjøre godkjennelsen av årsregnskapet etter aksjeloven § 5-5.
Du trenger ikke kunne alle beregningene. Men hvis du skal signere eller være med på å godkjenne årsregnskapet, bør du forstå hovedbildet.
Fem spørsmål du bør stille
- Hva er hovedforklaringen på årets resultat?
- Hvilke posteringer og skjønnsmessige vurderinger har hatt størst betydning?
- Hvorfor er det regnskapsmessige og skattemessige resultatet forskjellig?
- Hvor mye skatt skal selskapet betale, og hvordan er beløpet beregnet?
- Hvilke konsekvenser får tallene for egenkapital, likviditet og beslutningene våre?
Hvis regnskapsføreren ikke har gått gjennom dette på eget initiativ, bør du be om en gjennomgang før årsregnskapet signeres.
Et ferdig regnskap er ikke nok
Et årsoppgjør er ikke godt gjennomført bare fordi dokumentene er levert innen fristen.
Du bør også forstå hva tallene forteller, hvilke vurderinger de bygger på, hvorfor skatten beregnes av et annet resultat, og hvilke konsekvenser dette får for selskapet.
Det er rimelig å forlange at regnskapsføreren tar seg tid til å forklare dette.
Målet er ikke at du skal bli regnskapsfører. Målet er at du som eier, leder eller styremedlem skal forstå hovedsituasjonen før regnskapet signeres og godkjennes.
Artikkelen er en generell fremstilling og ikke juridisk, skattemessig eller regnskapsfaglig rådgivning i en konkret sak. Vurderingene må gjøres ut fra virksomhetens faktiske forhold og reglene som gjelder på publiseringstidspunktet.
Kilder
- Brønnøysundregistrene – innsending av årsregnskap
- Skatteetaten – regnskapsmessig og skattemessig resultat i aksjeselskap
- Standard for god regnskapsføringsskikk – årsoppgjørsoppdrag
- Regnskapsloven § 3-5 – signering av årsregnskapet
- Aksjeloven § 5-5 – generalforsamlingens godkjennelse av årsregnskapet
