Når beslutninger stopper opp eller drar ut i tid
Beslutninger stopper sjelden fordi alternativene mangler.
De stopper fordi det er uklart hva man faktisk skal ta stilling til – og hvem som skal gjøre det.
Uenighet, uklare roller og vanskelige konsekvenser gjør at saker blir stående, selv om behovet for å ta en beslutning er tydelig.
Hvordan dette typisk viser seg
Sakene er på bordet. Diskusjonene går.
Men de blir ikke avsluttet.
Når dette skjer i praksis:
de samme sakene tas opp flere ganger uten at noe blir landet
beslutninger utsettes med behov for mer analyse eller avklaring
ansvar for å ta stilling er uklart eller flyttes mellom nivåer
prioriteringer blir stående åpne
det er en opplevelse av fremdrift – uten at noe faktisk endres
Det er ikke nødvendigvis uenighet som stopper det.
Det er at det ikke er tydelig hva som skal besluttes – og hvem som skal gjøre det.
-
Uenighet er til stede, men blir ikke tydeliggjort eller tatt.
eiere, styre eller ledelse vil i ulike retninger
uenighet kamufleres som behov for mer analyse
konflikter tas indirekte eller utenfor møtene
ingen tar ansvar for å få uenigheten frem
Kjernen: Beslutninger stopper fordi det ikke finnes reell enighet – og ingen tar ansvar for å avklare den.
-
Det er ikke tydelig hvem som faktisk skal ta beslutningen.
ansvar flyttes mellom styre, eiere og ledelse
styret blir for passivt eller for operativt
beslutninger er formelle, men ikke reelt forankret
ingen eier helheten
Kjernen: Beslutninger stopper fordi det er uklart hvem som faktisk eier dem.
-
Diskusjonene går, men det er uklart hva man egentlig skal ta stilling til.
problemstillingen er dårlig definert
flere saker blandes sammen
alternativer og konsekvenser er ikke tydelige
tall brukes – men gir ikke retning
Kjernen: Beslutninger stopper fordi det er uklart hva beslutningen faktisk gjelder.
-
Beslutninger utsettes fordi konsekvensene er vanskelige å ta.
investeringer eller endringer utsettes
man venter på mer sikkerhet eller bedre timing
frykt for feil veier tyngre enn behovet for fremdrift
beslutninger skyves frem i tid
Kjernen: Beslutninger stopper fordi konsekvensene oppleves som for store.
I disse situasjonene er det sjelden mangel på informasjon eller alternativer.
Det som mangler, er at noen definerer hva beslutningen faktisk gjelder – og tar ansvar for å lande den.
Før det skjer, vil fremdriften oppleves som aktivitet –uten at noe faktisk blir besluttet.
Hva dette egentlig handler om
Har du en situasjon hvor styret ser hva som må tas tak i, men hvor beslutningene likevel ikke blir tatt? Da kan det være nyttig å få tydelig frem hva beslutningen faktisk gjelder og hvem som skal ta den.
En første samtale tar 30–45 minutter og handler om å avklare situasjonen – ikke å selge et oppdrag.