Styreleder frifunnet for erstatningskrav etter bruk av midler fra en påkravsgaranti
Når er et styremedlem personlig ansvarlig?
I en fersk dom fra Høyesterett ble spørsmålet om personlig styreansvar satt på spissen. Saken gjaldt en styreleder og daglig leder i et entreprenørselskap som hadde brukt penger utbetalt fra en såkalt påkravsgaranti – en garanti som skulle sikre kunden i et byggprosjekt – mens det fortsatt pågikk en tvist om hvem som hadde krav på hva.
En forenklet forklaring på situasjonen er som følger:
Hva hadde skjedd?
Et byggefirma (Gråkjær AS) og en byggherre (Nordic Kingfish Fredrikstad AS) var uenige om hvem som skyldte hvem penger etter et komplisert byggeprosjekt.
Byggherren hadde satt av 13 millioner kroner som sikkerhet i banken. Dette var en påkravsgaranti, som kan utbetales uten diskusjon så lenge det fremsettes et krav.
Gråkjær vant først i tingretten, og pengene ble utbetalt.
Gråkjær sendte straks pengene videre til sitt morselskap i Danmark.
Senere tapte Gråkjær i lagmannsretten og gikk konkurs. Byggherren fikk ikke tilbake pengene og krevde dem da fra styrelederen personlig.
Lagmannsretten kom til at A i rollen som styreleder i Gråkjær AS brøt sin lojalitetsplikt og handlet erstatningsbetingende uaktsomt ved å benytte midlene fra påkravsgarantien slik han gjorde, i den økonomiske situasjonen selskapet befant seg i.
A har anket til Høyesterett over lagmannsrettens rettsanvendelse og saksbehandling.
Hva hevdet partene:
Styrelederen ( i Gråkjær) mente:
Han hadde full rett til å bruke pengene som var utbetalt fra garantien. Det var ikke noe i avtalen som krevde at de skulle settes til side eller holdes igjen.
På det tidspunktet pengene ble brukt, hadde selskapet vunnet første runde i retten. Han trodde med god grunn at de også ville vinne til slutt.
Pengene gikk til å nedbetale gjeld i konsernet, og konsernet betalte senere tilbake mer enn det beløpet, så selskapet hadde midler til å fullføre ankesaken.
Han hadde ikke brutt noen lover og ikke vært uaktsom. Derfor burde han ikke være personlig ansvarlig.
Selv om selskapet senere tapte og gikk konkurs, betyr ikke det at han skal stå igjen med regningen som privatperson.
Motparten (Nordic Kingfish) mente:
Styrelederen visste at selskapet var i økonomiske problemer, og burde ikke brukt pengene som var stilt som sikkerhet.
Ved å bruke garantipengene før rettssaken var ferdig, gjorde han det umulig å gjøre opp senere når selskapet tapte.
Han hadde en særskilt plikt som både styreleder, daglig leder og hovedeier til å passe ekstra godt på.
Det var illojalt og uansvarlig å sende pengene videre til morselskapet og dermed gjøre opp med seg selv, når det kunne bli behov for etteroppgjør.
Han burde ha holdt pengene i selskapet frem til saken var endelig avgjort.
Hovedspørsmålet i saken:
Kunne styreleder holdes personlig økonomisk ansvarlig for at pengene var brukt opp, og ikke kunne betales tilbake etter at saken fikk motsatt utfall i lagmannsretten?
Høyesteretts konklusjon
Nei. Styrelederen ble frifunnet. Høyesterett la vekt på følgende:
• Garantien var utformet slik at entreprenørselskapet hadde rett til å få pengene utbetalt uten at det var avgjort hvem som egentlig hadde krav på dem.
• Det var derfor ikke i seg selv kritikkverdig å bruke pengene.
• På tidspunktet pengene ble brukt, hadde entreprenørselskapet faktisk vunnet første runde i retten og kunne med god grunn tro at de ville vinne til slutt.
• Styrelederen hadde handlet innenfor det handlingsrommet styret normalt har, selv i økonomisk vanskelige situasjoner.
• Det var ikke godtgjort at han hadde brutt sine plikter eller opptrådt uforsvarlig.
Hva betyr dommen?
Hvorvidt personer i selskapsledelsen kan holdes ansvarlig for enkeltdisposisjoner ved sviktende økonomi i selskapet, må vurderes konkret ut fra forholdene på handlingstidspunktet.
Erstatningsansvar forutsetter rettsstridig opptreden, og det sentrale er derfor om personen har handlet i strid med de plikter som gjelder for rollen vedkommende har i selskapet, og kan bebreides for dette.
