Daglig leder i skvis. Når du bærer for mye alene!

Mange daglige ledere står i krevende situasjoner uten å sette ord på dem. Ikke fordi utfordringene er små, men fordi de oppleves som vanskelige å dele. Det handler ofte om lojalitet, ansvarsfølelse og et sterkt ønske om å fremstå profesjonell og handlekraftig.

Resultatet er at mange bærer mer enn de burde, alene.

Når intensjonen er god, men konsekvensen blir feil

En situasjon jeg selv har erfart, og sett mange ganger hos andre, er følgende. Du opplever at noe er i ferd med å skli. Det kan være økonomi, samspill i ledergruppen, relasjonen til eiere eller manglende gjennomføringsevne. Du ser risikoen tidlig.

Likevel velger du å holde igjen informasjon for styret.

Ikke i ond hensikt. Ikke for å skjule noe. Men fordi du håper å rydde opp selv før du involverer dem. Kanskje tenker du at styret allerede har nok å håndtere. Kanskje er du redd for å fremstå svak. Kanskje opplever du at dette burde du klare selv, siden det er nettopp derfor du er ansatt som daglig leder.

Denne strategien er vanlig. Og den er forståelig. Men den har også en kostnad.

Den psykologiske prisen ved å bære for mye alene

Når du begynner å gjøre deg selv til filter mellom virkeligheten og styret, skjer det noe med deg. Du tar mer ansvar enn rollen egentlig tilsier. Du holder flere problemstillinger gående parallelt i hodet. Du utsetter samtaler du vet du burde ta.

Over tid fører dette ofte til søvnløse netter, indre uro og en følelse av å stå alene i noe som egentlig er et felles ansvar.

Det oppstår også et indre spenn. Du vet at åpenhet er riktig. Samtidig blir det stadig vanskeligere å ta det opp, fordi terskelen øker jo lenger du venter. Mange havner i et mentalt dobbeltspill mot seg selv.

Dette er ikke et tegn på svak ledelse. Det er ofte et tegn på høy ansvarsfølelse.

En grunnleggende misforståelse om ansvar

Her møter jeg mange daglige ledere med en feil forståelse av egen rolle.

Å ta ubehagelige tema og krevende situasjoner opp med styret er ikke en ansvarsfraskrivelse. Det er det motsatte. Det er å plassere ansvaret der det faktisk hører hjemme, og å gi styret muligheten til å ta det ansvaret de er satt til å ta.

Som daglig leder har du ansvar for å informere, analysere, foreslå tiltak og gjennomføre beslutninger. Styret har ansvar for de overordnede vurderingene, risikobildet og de prinsipielle valgene.

Når du holder igjen informasjon, beskytter du ikke styret. Du fratar dem muligheten til å gjøre jobben sin. Samtidig påtar du deg et ansvar du ikke er ment å bære alene.

Når åpenhet blir en form for selvbeskyttelse

Åpenhet handler ikke bare om formelle plikter og rapportering. Det handler også om bærekraft i lederrollen.

Når du involverer styret tidlig nok, deler du ikke problemet. Du deler eierskapet til situasjonen. Det gir bedre beslutninger, høyere kvalitet i vurderingene og mindre personlig belastning.

De beste lederne jeg jobber med, ber ikke om hjelp fordi de er usikre. De gjør det fordi de vil ta bedre beslutninger. De trenger ikke noen som gir dem fasiten. De trenger en samtale som rydder i tankene, åpner for flere muligheter og gjør dem tryggere i valgene de selv skal ta.

Daglig leder i skvis er ikke et individuelt problem

Dette er ikke et personlig anliggende for den enkelte leder. Det er et samspillproblem mellom roller. Når styret blir en instans man kvier seg for å involvere, har man allerede beveget seg ut i en skvis.

God selskapsledelse forutsetter at styre og daglig leder faktisk bruker hverandre. Ikke bare når alt fungerer, men nettopp når det er krevende.

Avsluttende refleksjon

Mange daglige ledere står alene lenger enn de burde. Ikke fordi de må, men fordi de tror de bør. Det er verdt å stoppe opp ved.

Å ta vanskelige tema opp med styret er ikke et nederlag. Det er en del av jobben. Og ofte er det nettopp der lederrollen blir lettere å bære.