Si det høyt! Det kan lyse opp hverdagen til noen!
Det begynte med en tanke jeg hadde båret på lenge:
Hvorfor sier vi det ikke høyt, oftere når vi ser at noen gjør en god jobb?
Jeg hadde gått forbi henne mange ganger. Hun var der tidlig hver morgen og vasket gulvene i shoppingsenteret på vei til trening. Arbeidet hennes var systematisk, grundig og stille. Ikke mange stoppet opp. Det hadde ikke jeg gjort heller. Men en dag bestemte jeg meg for å gjøre det annerledes.
Jeg var faktisk litt usikker. Hun kjente meg jo ikke. Kom det til å virke rart? Ville hun tro jeg hadde en skjult agenda? Det er merkelig hvordan noe så enkelt som å gi ros til en fremmed kan få oss til å nøle. Men jeg gjorde det likevel. Jeg stoppet, smilte og sa:
“Jeg vil bare si at du gjør en veldig god jobb. Det er alltid rent og fint her når jeg kommer om morgenen, og det setter jeg pris på.”
Hun så først litt overrasket ut. Så smilte hun – og hele ansiktet hennes forandret seg. Det var som om noen skrudde på lyset. Hun takket, og vi fikk en hyggelig og kort samtale. Den varte kanskje i to minutter, men jeg husker den fortsatt.
Og det stoppet ikke der.
Da jeg senere kom inn på treningssenteret, sa jeg også noe til damen i resepsjonen:
“Jeg setter så stor pris på at dere alltid hilser oss velkommen. Det gjør faktisk noe med dagen min å bli møtt med et smil og et ‘god morgen’.”
Hun ble oppriktig glad. Og jeg fikk endelig sagt det jeg hadde tenkt mange ganger før – at det er nettopp slike små ting som skaper følelsen av tilhørighet. Det er slik lojalitet bygges. Ikke nødvendigvis med store gester, men med vennlighet, gjentakelse og menneskelig varme.
Men det mest overraskende – var kanskje hva det gjorde med meg.
Det var ikke bare de jeg snakket med som fikk en bedre dag. Jeg kjente det selv også. Jeg gikk videre med lettere skritt. Jeg smilte mer. Jeg kjente en helt spesiell glede over å ha sagt noe ekte og positivt. Det føltes ikke bare riktig. Det gjorde meg også glad.
Det er som om det oppstår en slags dobbel glede: en hos den som blir sett. En annen hos den som ser.
Etter det har jeg gjort det igjen og igjen. På hoteller, i butikker, i møte med kollegaer og ansatte. Når jeg ser noen gjøre en god jobb, sier jeg det. Ikke som en vane, men som et bevisst valg. Noen ganger er det lett, andre ganger må jeg fortsatt ta et lite motgrep og overstyre det sosiale ubehaget. Men jeg har aldri angret.
Vi trenger ikke kjenne folk for å si at de betyr noe.
Vi trenger ikke en anledning for å anerkjenne innsats.
Og vi trenger ikke vente på at det blir “naturlig”.
Vi vet jo hvor mye det betyr når noen ser oss. Når noen sier at vi gjør en forskjell. Det gjelder ikke bare på jobben, men i alle roller, i alle hverdager uansett hvor synlig eller usynlig den jobben måtte være.
Så hvorfor sier vi det ikke oftere?
Ros er gratis. Men virkningen er ofte større enn vi aner.
Det kan faktisk lyse opp noens dag. Kanskje til og med din egen dag blir bedre.
Neste gang du kjenner på den lille lysten til å si noe fint om andre – si det.
Det trenger ikke være perfekt.
Det trenger bare være ekte!
